Hun ser verden gjennom prismer.
Hun tillater solen å dele seg.
Øynene er store og urokkelige fordi hun tør å se alt som er,
som det er.
Ett blikk gir hun meg.
Ett blikk, før hun stjeler alt jeg vet.
Det er deilig. Episk. Euforisk.
Uten et ord gir hun meg alt hun vet.
Uten et ord kjenner vi hverandre.
Jeg tillater henne å dele seg, og ser verden gjennom prismer.
bilde: unsplash
