Du føler det som en kløe, og du klarer ikke treffe punktet.
Den minner litt om øyeblikket før en orgasme, før du gir deg helt over.
Det er så lyst, så varmt og så jævlig nærme. Som et tannhjul som verker etter å bevege seg det siste lille hakket som gjør at det tikker inn.
Det er den følelsen av at alt kommer til å åpenbare seg. Som om noe skal til å sprenge inne i kroppen din og transformere ditt vesen fra menneske til univers. Det er savnet etter å være i ett med helheten, det er sorgen av å være låst fast i din egen kropp.
Jeg vil bare være et lys. Et lys som fyker gjennom alt og alle, evig alene som én.
EVIG 